Syria

Denne uken var det min tur til å være nyhetsvakt i klassen. Oppgaven var å følge med på nyheter gjennom uka, og trekke fram de viktigste sakene. Jeg skulle ha ansvar for utenriksdelen, og jeg valgte å fokusere mest på kampene som foregår i Syria. Oppgaven kan du lese mer om her.

Den siste tiden har det vært store uenigheter mellom president Al-Assad sitt regime og demonstranter som forlanger at presidenten går av. Konfliktene ble etter hvert så voldsomme at FN sendte ut sin tidligere leder, Kofi Annan, som fredsmegler og han kom opp med en sekspunktsplan for å stoppe de blodige opptøyene i Syrias gater. Hovedpunktene i planen går ut på at alle de tunge våpenene skulle være ut av de store byene innen 10.april og at våpenhvile skulle tre i kraft fra klokken 06.00 12.april. I følge NRK skal avtalen også legge til rette for demokrati, dialog og endringer i den syriske grunnloven. Nå, noen timer etter at våpenhvilen startet, meldes det om at situasjonen har bedret seg og at det er mye roligere forhold i landet. På den andre siden, meldes det om fire drepte personer etter at våpenhvilen begynte, men dette er ikke bekreftet. Kofi Annan, FNs spesialutsending, har fått skriftlige lovnader om at det syriske regimet skal følge sekspunktsplanen. FN velger også å sende en gruppe observatører til Syria for å holde et øye med situasjonen.

Denne saken er relevant i forhold til skolearbeidet fordi vi tidligere, først og fremst i samfunnsfag, har jobbet med revolusjoner og hvordan land har forandret styresett fra diktatur til demokrati. Vi har også skrevet en artikkel om den arabiske våren i norsk, og konflikten i Syria kommer som en følge av denne.

Kilder:

• http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.8070258
• http://www.nrk.no/nyheter/verden/1.6931818
• NRKs nyhetssendinger

Mississippi Burning

Before Christmas we watched a movie called Mississippi Burning in my class. In January we had a task about the movie. I chose to write about the hatred against blacks in the Southern states of America. Here is my text.

I have chosen to write about the hatred against blacks in the South. I am going to discuss this statement: Whites in the South all hated blacks and thought they were inferior.

I disagree with this statement. First of all, I think that many people thought black and white people deserved the same rights, but they were too afraid to say anything. One example from Mississippi Burning is, when Agent Anderson talks with Mrs. Pell. She does not like all the hatred in Mississippi and other states. However, she is to afraid to help the police, and when she finally says something to the police, her husband beats her.

Racists all over USA used fear as a weapon. I think this is one of the reasons why many white people did not dare to talk with the police. They could be lynched or tortured if they were seen speaking to the police. The racists, and especially, the Ku Klux Klan, had very brutal methods to make people fear them.

As said earlier, I do not think that whites in the South all hated blacks and thought they were inferior. On the other hand, I think that people in the South learned to live with the hatred, although they thought it was wrong. In one scene of the movie, Mrs. Pell tells Agent Anderson how all white kids learned that black people were inferior. I think that some people realised that this was wrong when they became older, but they did not say their opinion. In this situation, we can learn from brave men like Nelson Mandela and Martin Luther King jr. King played a huge role in the civil rights movement, because he dared to say his opinion out loud.

As a conclusion, I disagree with the statement because racists in the 60’s used fear as a weapon, and that is why many people thought it was easier to not say anything, in stead of telling their opinion.
If you want to know more about Mississippi Burning, read more.

Jens P(96)

Arne Ness' deep ecology

In religion and English we have worked with Arne Ness and causes of pollution. Arne Ness thought that people have to treat every living organism the same way. All humans are parts of the nature, and trees and ant have the same rights to grow up as humans have.

    The way people live today ruin the wildlife and their natural habitats. One important thing we can do to change this, is to stop hunting just for fun. Today overhunting is a seriously threat to wildlife. A well known example is unnecessary hunting for horns and tusks from elephants and rhinoceros. This is not something people have to do for living. Supporters of the deep ecology think that we have to ask us self, is everything we do important? Is it essential for us? Can we live without it? If we can live without it and it destroys the nature or the habitats for some other organism, we have to stop. Do not have fun on others expense. We have to put us in their position. Will we be treated like that? Do we want to lose our home? Further, it is important to stop using animals to test new consumer goods. Animals do not deserve this treatment.

 Animals that live in the rainforest are threatened by the deforestation, and people can help so much by doing so little. According to Searching 10, 75 000 trees can be spared each week by recycling the Sunday edition of the Ney York Times. If people all over the world start to recycle for example paper, this will help a lot. Imagine how this can help all the animals in the rainforest. If we don’t save the rainforest, there will be big changes in the climate. Furthermore, pollution is a big threat to wildlife. Chemical waste from big factories and normal people is destroying the quality of air, soil and water. This is also ruining for humans, because animals and plants give us a lot of food and other necessities. The chemical waste also causes holes in the ozone in atmosphere. Ozone protects us from the sun’s dangerous rays. There are already ozone holes over the North and the South Pole and this can spread.

As a conclusion I think that people have to change their way of living and listen to Arne Ness’ thoughts. He says many important things and the world will be changed if we don’t think of the environment.

Sources:

•  Horisonter 10
• Searching 10

Jens P(96)

Of Mice and Men

In this text I am going to write about how John Steinbeck views on the American Dream. He is the author of  "Of Mice and Men", and the American Dream is a central theme in this book. I chose this task because I found it the most interesting and I wanted to write about this subject.

George and Lennie live in California in the 1930s. This is during the Great Depression, and they dream of owning a farm. The excitement in the book is tied to whether they will make it or not.

One definition of the American Dream is that all people can succeed through hard work, and that all people have the potential to live happy, successful lives(1). I think John Steibeck disagrees with this¨, because many characters in the text have dreams, and they are willing to work hard for them. However, the dreams do not come true.

First of al we see this in the two main charcters, George and Lennie. They dream of having a farm, and they work really hard to make enough money. Unfortunately, their hard work do not help and their dream ends with tragedy. We can read about their dream on page 55, and we see how it ends in the last pages of the book. Here Lennie was killed after he got in trouble.

Another person with dreams that do not come true is Curley's wife. She is married to Curley, who is the boss' son. Curley's wife dreams of being an actress and to be really famous. For instance she talks about her dreams on page 77 and 78. Instead of being famous, she lives on a farm, as the only woman, and her life seems pretty boring. She doesn't even get a name in the book and this says something about her position in the story.

The last character I will focus on is Crooks. He is an Afro-American stable buck. Crooks hopes that one day Afro-Americans and White people can have the same rights and opportunites. I think John Steinbeck uses Crooks as an symbol for showing that Afro-Americans did not have the same possibilities to live out their dreams.

To conclude I think Steinbecks message is that everybody do not have the same chances to live out their dreams. For example, a poor man have not the same opportunities as a rich man

(1) Wisegeek.com

Sources:

• Of Mice and Men. Here you can read about the book. 
• wisegeek.com

Hvorfor brøt kommunismen sammen?

Det er flere viktige årsaker til at kommunismen brøt sammen og Underveis Historie 10 trekker fram disse:

·         Sovjetunionen klarte ikke å holde følge med USA når det gjaldt å utvikle nye våpen.

·         Folk i Sovjetunionen fikk det stadig dårligere.

·         Den polske paven betydde mye for å bryte ned kommunismen i Europa.

·         Mikhail Gorbatsjov gjorde det klart at Sovjetunionen ikke lenger ville tvinge de øst-europeiske landene til å beholde kommunismen.

I denne teksten har jeg valgt å finne mer informasjon om at menneskene i Sovjetunionen fikk det stadig dårligere. Det var store problemer i Sovjetunionen, først og fremst med økonomien. I og med at staten eide alle fabrikkene ble det ikke noen konkurranse dem i mellom. Dette førte til at kvaliteten på varene ikke ble god nok og dermed fikk ikke Sovjetunionen solgt varene sine i utlandet. I tillegg ble det produsert for lite av det folk virkelig trengte fordi Sovjetunionen hadde en planøkonomi. Det vil si at det på forhånd var bestemt hvor mye det skulle produseres av en vare. Videre var det en utrolig stor miljøkatastrofe i 1986. Et atomkraftverk eksploderte og omkring 130 000 mennesker ble evakuert, men enda verre var at 800 000 mennesker ble sendt til Tsjernobyl for å rydde opp, uten at de visste om de farlige bivirkningene de ble utsatt for.

På 80-tallet ble det gjennomført flere endringer for å forbedre økonomien, spesielt etter at Mikhail Gorbatsjov ble den nye lederen for det kommunistiske partiet. Disse forandringene ble ikke suksessfulle og forholdene ble verre, ikke bedre. De økonomiske forandringene som lignet mer på den kapitalistiske tankegangen fungerte altså ikke i Sovjetunionen.

For å konkludere var de forferdelige forholdene menneskene måtte leve under en av hovedårsakene til at kommunismen brøt sammen i Øst-Europa.

Kilder:

Underveis Historie 10

http://no.wikipedia.org/wiki/Sovjetunionen

http://snl.no/Sovjetunionen

Jens P(96)

Refleksjonsnotat

   

Vi har fått en refleksjonsoppgave i RLE-timen på skolen. Den handler om at man lever i Øst-Tyskland under den kalde krigen, og datteren din skal snart begynne på universitetet. Hun har gode karakterer og alt ligger til rette for at hun skal komme inn. Så sier i midlertidig Stasi at du må bli informant, hvis ikke får ikke datteren din plass på universitetet.

I denne teksten er det noen ord som er veldig viktige. Først må dere vite hva Stasi var. De var politi i Øst-Tyskland og de passet på at ingen planla å gjøre opprør eller ha demonstrasjoner mot kommunismen. Et annet viktig ord er informant. I følge Store Norske Leksikon er en informant en person du får informasjon, opplysninger fra.

Sånn jeg ser det har man tre valgmuligheter hvis man blir stilt i denne situasjonen. Man kan bli informant og opplyse om uviktige saker. Videre kan man bli en ordentlig informant og si alt som skjer i området der han bor. Den siste muligheten er at man dropper å bli informant og tar konsekvensene av det. Nå skal jeg argumentere for og i mot alle mulighetene.

Valgmulighet 1

I tiden etter den kalde krigen vet vi at mange informanter fra DDR sa unødvendig informasjon og valgte å ikke være en ordentlig informant(Vi lærte om dette på vår skoletur til Berlin av noen personer som har svært god historiekunnskap innen den kalde krigen. En av disse var Lorentz Hermansen, tidligere underviser i historie på videregående skole.) Denne muligheten er selvsagt også et alternativ i den posisjonen vi har blitt stilt i nå, men det medfører en viss risiko. Hvis det da skulle komme et opprør mot kommunismen, og det startet i nærområdet ditt vil du selvsagt få problemer. Jeg er ikke i tvil om at de øverste lederne i landet da ville lagt skylden på informanten og den personen kunne nok forvente seg strenge straffer, i verste fall død. Man skal være modig hvis man velger denne muligheten, men hvis man tenker konsekvensetikk er dette det beste alternativet. Datteren din får begynne på universitetet, du rapporterer uviktige ting så det får ikke dårlige konsekvenser for naboene. I tillegg slipper du å få et dårlig forhold til naboene.

Valgmulighet 2

Denne muligheten er at man blir informant og man rapporterer om alt som hender rundt deg. Man velger også å rapportere om at naboene gjør ulovlige ting, selv om man vet at dette vil få følger for dem, som kan være noen av dine beste venner. De fleste etiske modellene er enige om at dette er feil løsning. Pliktetikk er tydelig på at man skal ikke tyste. Her er det også viktig å huske at pliktetikk, eller regeletikk, ikke er en etisk modell der du alltid følger de ordrene eller beskjedene du får. Moralske holdninger er også viktige her. De skifter jo fra person til person, men mine holdninger er slik at jeg vil ikke være den personen som tyster på vennene mine, i hvert fall ikke når det kan få alvorlige konsekvenser. Den siste etiske modellen jeg vil bruke er konsekvensetikken. Det får gode konsekvenser for din familie, men mange konsekvensetikere, blant annet John Stuart Mill, var opptatt av at man ikke måtte tenke på egoistiske konsekvenser. Dermed sier også konsekvensetikken at dette er feil løsning fordi det går utover naboene/vennene dine og ditt forhold til dem.

Valgmulighet 3

Den siste muligheten er rett og slett at man dropper å bli informant. Man velger å ikke høre på det Stasi sier og man tar konsekvensene av det, som i dette tilfellet er at datteren din ikke får gå på universitetet. De som følger regeletikk mener at dette er det beste alternativet. Det er gal å tyste og dermed skal man ikke det. Konsekvensetikere mener også at dette er et godt resultat, men dette valget får dårlige konsekvenser for deg og familien din. Dermed er det øverste valget bedre hvis man følger konsekvensetikk, fordi det gir gode konsekvenser for deg, familien din og vennene dine.

Jeg tror jeg ville valgt det øverste alternativet fordi jeg tror at det er fort gjort å tenke litt egoistisk og samtidig går det ikke ut over naboene/vennene dine. Ikke det at jeg er en modig person, men jeg ville ikke ødelagt for vennene mine. På den andre siden er det vanskelig å sette seg inn i situasjonen. Hva hvis Stasi hadde lagt enda mer press på deg, da kunne svaret blitt annerledes. Samtidig kan man ikke være sikker på at opplysningene dine ikke får noen alvorlige konsekvenser.

Mine kilder har vært Store Norske Leksikon og Horisonter 10, kapittel 1. Du kan lese mer om Horisonter her.

Jens P(96)

Den kalde krigen

Hei!I samfunnsfagtimen har vi fått en oppgave om den kalde krigen. Det er derfor denne teksten handler om nettopp dette emnet.

Etter andre verdenskrig var nazismen beseiret og USA, Frankrike og Storbritannia trengte ikke lenger samarbeide med Sovjetunionen. De to partene hadde ikke hatt noe godt forhold før krigen og det var ikke bedre etter. De tre landene fra vest fryktet at kommunismen skulle spre seg, mens Sovjetunionen var i mot kapitalismen. Dermed var det to sterke og mektige parter mot hverandre.

Etter at Tyskland var delt i to ble øst kommunisisk og vest kapitalistisk. Det var hele tiden en fare for at det skulle bli en tredje verdenskrig, men frykten for at motstanderen for sterk var stor. Dermed var aldri de to partene direkte i krig med hverandre, men de støttet ofte forskjellige land i mindre konflikter. Det nærmeste verden kom en tredje verdenskrig var Cuba-Krisen, men John F. Kennedy løste konflikten meget bra og  kom til en enighet med Sovjetunionens leder, Nikita Khrusjtsjov.

NATO, som var en en viktig del av den kalde krigen ble stiftet i 1949. 14 land var med fra starten, 12 land fra Vest-Europa og USA og Canada. De var enige med hverandre om å hjelpe hverandre i kriger. Warszawapakten var en lignende avtale, bare i Øst-Europa der Sovjetunionen var lederen.

I starten på den kalde krigen hadde USA en stor fordel, fordi de hadde funnet opp atombomben. Men i 1949 fant også Sovjetunionen opp dette ekstremt farlige våpenet. Slik fortsatte det hele den kalde krigen. Det var alltid en kamp om å ha de beste våpnene og både USA og Sovjetunionen brukte massevis av penger på å ha de beste våpnene.

I 1953 døde Josef Stalin. Han ble erstattet av Nikita Khrusjtsjov. Khrusjtsjov gjore forholdene lettere i Sovjetunionen, men det var under hans ledelse det var nærmest en tredje verdenskrig, f.eks. Cuba-Krisen. I 1985 ble Mikhail Gorbatsjov den nye lederen i Sovjetunionen og han gjennomførte store endringer. Han og USAs president Ronald Reagan avsluttet den kalde krigen og i 1990 ble Tyskland igjen et land. En viktig grunn til at den kalde krigen var over var at kommunismen brøt sammen over hele Øst-Europa.

Norge hadde aldri en direkte innblanding i den kalde krigen, men hadde det blitt en krig mellom USA og Sovjetunionen ville Norge støttet USA fordi Norge er medlem av NATO.

Jens P(96)