Of Mice and Men

In this text I am going to write about how John Steinbeck views on the American Dream. He is the author of  "Of Mice and Men", and the American Dream is a central theme in this book. I chose this task because I found it the most interesting and I wanted to write about this subject.

George and Lennie live in California in the 1930s. This is during the Great Depression, and they dream of owning a farm. The excitement in the book is tied to whether they will make it or not.

One definition of the American Dream is that all people can succeed through hard work, and that all people have the potential to live happy, successful lives(1). I think John Steibeck disagrees with this¨, because many characters in the text have dreams, and they are willing to work hard for them. However, the dreams do not come true.

First of al we see this in the two main charcters, George and Lennie. They dream of having a farm, and they work really hard to make enough money. Unfortunately, their hard work do not help and their dream ends with tragedy. We can read about their dream on page 55, and we see how it ends in the last pages of the book. Here Lennie was killed after he got in trouble.

Another person with dreams that do not come true is Curley's wife. She is married to Curley, who is the boss' son. Curley's wife dreams of being an actress and to be really famous. For instance she talks about her dreams on page 77 and 78. Instead of being famous, she lives on a farm, as the only woman, and her life seems pretty boring. She doesn't even get a name in the book and this says something about her position in the story.

The last character I will focus on is Crooks. He is an Afro-American stable buck. Crooks hopes that one day Afro-Americans and White people can have the same rights and opportunites. I think John Steinbeck uses Crooks as an symbol for showing that Afro-Americans did not have the same possibilities to live out their dreams.

To conclude I think Steinbecks message is that everybody do not have the same chances to live out their dreams. For example, a poor man have not the same opportunities as a rich man

(1) Wisegeek.com

Sources:

• Of Mice and Men. Here you can read about the book. 
• wisegeek.com

Hvorfor brøt kommunismen sammen?

Det er flere viktige årsaker til at kommunismen brøt sammen og Underveis Historie 10 trekker fram disse:

·         Sovjetunionen klarte ikke å holde følge med USA når det gjaldt å utvikle nye våpen.

·         Folk i Sovjetunionen fikk det stadig dårligere.

·         Den polske paven betydde mye for å bryte ned kommunismen i Europa.

·         Mikhail Gorbatsjov gjorde det klart at Sovjetunionen ikke lenger ville tvinge de øst-europeiske landene til å beholde kommunismen.

I denne teksten har jeg valgt å finne mer informasjon om at menneskene i Sovjetunionen fikk det stadig dårligere. Det var store problemer i Sovjetunionen, først og fremst med økonomien. I og med at staten eide alle fabrikkene ble det ikke noen konkurranse dem i mellom. Dette førte til at kvaliteten på varene ikke ble god nok og dermed fikk ikke Sovjetunionen solgt varene sine i utlandet. I tillegg ble det produsert for lite av det folk virkelig trengte fordi Sovjetunionen hadde en planøkonomi. Det vil si at det på forhånd var bestemt hvor mye det skulle produseres av en vare. Videre var det en utrolig stor miljøkatastrofe i 1986. Et atomkraftverk eksploderte og omkring 130 000 mennesker ble evakuert, men enda verre var at 800 000 mennesker ble sendt til Tsjernobyl for å rydde opp, uten at de visste om de farlige bivirkningene de ble utsatt for.

På 80-tallet ble det gjennomført flere endringer for å forbedre økonomien, spesielt etter at Mikhail Gorbatsjov ble den nye lederen for det kommunistiske partiet. Disse forandringene ble ikke suksessfulle og forholdene ble verre, ikke bedre. De økonomiske forandringene som lignet mer på den kapitalistiske tankegangen fungerte altså ikke i Sovjetunionen.

For å konkludere var de forferdelige forholdene menneskene måtte leve under en av hovedårsakene til at kommunismen brøt sammen i Øst-Europa.

Kilder:

Underveis Historie 10

http://no.wikipedia.org/wiki/Sovjetunionen

http://snl.no/Sovjetunionen

Jens P(96)

Refleksjonsnotat

   

Vi har fått en refleksjonsoppgave i RLE-timen på skolen. Den handler om at man lever i Øst-Tyskland under den kalde krigen, og datteren din skal snart begynne på universitetet. Hun har gode karakterer og alt ligger til rette for at hun skal komme inn. Så sier i midlertidig Stasi at du må bli informant, hvis ikke får ikke datteren din plass på universitetet.

I denne teksten er det noen ord som er veldig viktige. Først må dere vite hva Stasi var. De var politi i Øst-Tyskland og de passet på at ingen planla å gjøre opprør eller ha demonstrasjoner mot kommunismen. Et annet viktig ord er informant. I følge Store Norske Leksikon er en informant en person du får informasjon, opplysninger fra.

Sånn jeg ser det har man tre valgmuligheter hvis man blir stilt i denne situasjonen. Man kan bli informant og opplyse om uviktige saker. Videre kan man bli en ordentlig informant og si alt som skjer i området der han bor. Den siste muligheten er at man dropper å bli informant og tar konsekvensene av det. Nå skal jeg argumentere for og i mot alle mulighetene.

Valgmulighet 1

I tiden etter den kalde krigen vet vi at mange informanter fra DDR sa unødvendig informasjon og valgte å ikke være en ordentlig informant(Vi lærte om dette på vår skoletur til Berlin av noen personer som har svært god historiekunnskap innen den kalde krigen. En av disse var Lorentz Hermansen, tidligere underviser i historie på videregående skole.) Denne muligheten er selvsagt også et alternativ i den posisjonen vi har blitt stilt i nå, men det medfører en viss risiko. Hvis det da skulle komme et opprør mot kommunismen, og det startet i nærområdet ditt vil du selvsagt få problemer. Jeg er ikke i tvil om at de øverste lederne i landet da ville lagt skylden på informanten og den personen kunne nok forvente seg strenge straffer, i verste fall død. Man skal være modig hvis man velger denne muligheten, men hvis man tenker konsekvensetikk er dette det beste alternativet. Datteren din får begynne på universitetet, du rapporterer uviktige ting så det får ikke dårlige konsekvenser for naboene. I tillegg slipper du å få et dårlig forhold til naboene.

Valgmulighet 2

Denne muligheten er at man blir informant og man rapporterer om alt som hender rundt deg. Man velger også å rapportere om at naboene gjør ulovlige ting, selv om man vet at dette vil få følger for dem, som kan være noen av dine beste venner. De fleste etiske modellene er enige om at dette er feil løsning. Pliktetikk er tydelig på at man skal ikke tyste. Her er det også viktig å huske at pliktetikk, eller regeletikk, ikke er en etisk modell der du alltid følger de ordrene eller beskjedene du får. Moralske holdninger er også viktige her. De skifter jo fra person til person, men mine holdninger er slik at jeg vil ikke være den personen som tyster på vennene mine, i hvert fall ikke når det kan få alvorlige konsekvenser. Den siste etiske modellen jeg vil bruke er konsekvensetikken. Det får gode konsekvenser for din familie, men mange konsekvensetikere, blant annet John Stuart Mill, var opptatt av at man ikke måtte tenke på egoistiske konsekvenser. Dermed sier også konsekvensetikken at dette er feil løsning fordi det går utover naboene/vennene dine og ditt forhold til dem.

Valgmulighet 3

Den siste muligheten er rett og slett at man dropper å bli informant. Man velger å ikke høre på det Stasi sier og man tar konsekvensene av det, som i dette tilfellet er at datteren din ikke får gå på universitetet. De som følger regeletikk mener at dette er det beste alternativet. Det er gal å tyste og dermed skal man ikke det. Konsekvensetikere mener også at dette er et godt resultat, men dette valget får dårlige konsekvenser for deg og familien din. Dermed er det øverste valget bedre hvis man følger konsekvensetikk, fordi det gir gode konsekvenser for deg, familien din og vennene dine.

Jeg tror jeg ville valgt det øverste alternativet fordi jeg tror at det er fort gjort å tenke litt egoistisk og samtidig går det ikke ut over naboene/vennene dine. Ikke det at jeg er en modig person, men jeg ville ikke ødelagt for vennene mine. På den andre siden er det vanskelig å sette seg inn i situasjonen. Hva hvis Stasi hadde lagt enda mer press på deg, da kunne svaret blitt annerledes. Samtidig kan man ikke være sikker på at opplysningene dine ikke får noen alvorlige konsekvenser.

Mine kilder har vært Store Norske Leksikon og Horisonter 10, kapittel 1. Du kan lese mer om Horisonter her.

Jens P(96)

Den kalde krigen

Hei!I samfunnsfagtimen har vi fått en oppgave om den kalde krigen. Det er derfor denne teksten handler om nettopp dette emnet.

Etter andre verdenskrig var nazismen beseiret og USA, Frankrike og Storbritannia trengte ikke lenger samarbeide med Sovjetunionen. De to partene hadde ikke hatt noe godt forhold før krigen og det var ikke bedre etter. De tre landene fra vest fryktet at kommunismen skulle spre seg, mens Sovjetunionen var i mot kapitalismen. Dermed var det to sterke og mektige parter mot hverandre.

Etter at Tyskland var delt i to ble øst kommunisisk og vest kapitalistisk. Det var hele tiden en fare for at det skulle bli en tredje verdenskrig, men frykten for at motstanderen for sterk var stor. Dermed var aldri de to partene direkte i krig med hverandre, men de støttet ofte forskjellige land i mindre konflikter. Det nærmeste verden kom en tredje verdenskrig var Cuba-Krisen, men John F. Kennedy løste konflikten meget bra og  kom til en enighet med Sovjetunionens leder, Nikita Khrusjtsjov.

NATO, som var en en viktig del av den kalde krigen ble stiftet i 1949. 14 land var med fra starten, 12 land fra Vest-Europa og USA og Canada. De var enige med hverandre om å hjelpe hverandre i kriger. Warszawapakten var en lignende avtale, bare i Øst-Europa der Sovjetunionen var lederen.

I starten på den kalde krigen hadde USA en stor fordel, fordi de hadde funnet opp atombomben. Men i 1949 fant også Sovjetunionen opp dette ekstremt farlige våpenet. Slik fortsatte det hele den kalde krigen. Det var alltid en kamp om å ha de beste våpnene og både USA og Sovjetunionen brukte massevis av penger på å ha de beste våpnene.

I 1953 døde Josef Stalin. Han ble erstattet av Nikita Khrusjtsjov. Khrusjtsjov gjore forholdene lettere i Sovjetunionen, men det var under hans ledelse det var nærmest en tredje verdenskrig, f.eks. Cuba-Krisen. I 1985 ble Mikhail Gorbatsjov den nye lederen i Sovjetunionen og han gjennomførte store endringer. Han og USAs president Ronald Reagan avsluttet den kalde krigen og i 1990 ble Tyskland igjen et land. En viktig grunn til at den kalde krigen var over var at kommunismen brøt sammen over hele Øst-Europa.

Norge hadde aldri en direkte innblanding i den kalde krigen, men hadde det blitt en krig mellom USA og Sovjetunionen ville Norge støttet USA fordi Norge er medlem av NATO.

Jens P(96)

The Gulf War

This year we are going on a school trip to Berlin, and that's why I'm writing a text about war. In Berlin we are going to focus on World War 2 and The Cold War, but in this letter I am going to talk about The Gulf War.

This war started in 1990 and it began with the Iraqi invasion of Kuwait. One of the reasons was that Iraq accused Kuwait of taking oil from Iraq's area. This was the triggering reason to why Iraq invaded Kuwait. Iraq conquered Kuwait with a big troop, approximately 100 000 people fought for Iraq in the attack. Many of the big nations in the world did not like this, especially because Iraq prepared to invade Saudi Arabia as well. The UN demanded that Iraq would take their soldiers out of Kuwait.

They didn't do this so a war started between Iraq and a group of soldiers from many countries. USA led this group, and they were called the allies. According to Store Norske Leksikon, consisted this big group of more than 700 000 men and they were of course much stronger than the Iraq army. The allies used air forces and ground forces to press Iraq out of Kuwait.

The result of the war was that Iraq had to surrender and take their troops out of Kuwait. This war had many bad consequences for Iraq. Many nations refused to buy goods from Iraq, and this was horrible for the civilians beacause they suffered big economic losses as a result of this. The war ended 28th of February 1991.

Sources:

• http://snl.no/Golfkrigen/1991
•  http://snl.no/Irak/historie
• http://no.wikipedia.org/wiki/Gulfkrigen

Jens P (96)