Refleksjonsnotat

   

Vi har fått en refleksjonsoppgave i RLE-timen på skolen. Den handler om at man lever i Øst-Tyskland under den kalde krigen, og datteren din skal snart begynne på universitetet. Hun har gode karakterer og alt ligger til rette for at hun skal komme inn. Så sier i midlertidig Stasi at du må bli informant, hvis ikke får ikke datteren din plass på universitetet.

I denne teksten er det noen ord som er veldig viktige. Først må dere vite hva Stasi var. De var politi i Øst-Tyskland og de passet på at ingen planla å gjøre opprør eller ha demonstrasjoner mot kommunismen. Et annet viktig ord er informant. I følge Store Norske Leksikon er en informant en person du får informasjon, opplysninger fra.

Sånn jeg ser det har man tre valgmuligheter hvis man blir stilt i denne situasjonen. Man kan bli informant og opplyse om uviktige saker. Videre kan man bli en ordentlig informant og si alt som skjer i området der han bor. Den siste muligheten er at man dropper å bli informant og tar konsekvensene av det. Nå skal jeg argumentere for og i mot alle mulighetene.

Valgmulighet 1

I tiden etter den kalde krigen vet vi at mange informanter fra DDR sa unødvendig informasjon og valgte å ikke være en ordentlig informant(Vi lærte om dette på vår skoletur til Berlin av noen personer som har svært god historiekunnskap innen den kalde krigen. En av disse var Lorentz Hermansen, tidligere underviser i historie på videregående skole.) Denne muligheten er selvsagt også et alternativ i den posisjonen vi har blitt stilt i nå, men det medfører en viss risiko. Hvis det da skulle komme et opprør mot kommunismen, og det startet i nærområdet ditt vil du selvsagt få problemer. Jeg er ikke i tvil om at de øverste lederne i landet da ville lagt skylden på informanten og den personen kunne nok forvente seg strenge straffer, i verste fall død. Man skal være modig hvis man velger denne muligheten, men hvis man tenker konsekvensetikk er dette det beste alternativet. Datteren din får begynne på universitetet, du rapporterer uviktige ting så det får ikke dårlige konsekvenser for naboene. I tillegg slipper du å få et dårlig forhold til naboene.

Valgmulighet 2

Denne muligheten er at man blir informant og man rapporterer om alt som hender rundt deg. Man velger også å rapportere om at naboene gjør ulovlige ting, selv om man vet at dette vil få følger for dem, som kan være noen av dine beste venner. De fleste etiske modellene er enige om at dette er feil løsning. Pliktetikk er tydelig på at man skal ikke tyste. Her er det også viktig å huske at pliktetikk, eller regeletikk, ikke er en etisk modell der du alltid følger de ordrene eller beskjedene du får. Moralske holdninger er også viktige her. De skifter jo fra person til person, men mine holdninger er slik at jeg vil ikke være den personen som tyster på vennene mine, i hvert fall ikke når det kan få alvorlige konsekvenser. Den siste etiske modellen jeg vil bruke er konsekvensetikken. Det får gode konsekvenser for din familie, men mange konsekvensetikere, blant annet John Stuart Mill, var opptatt av at man ikke måtte tenke på egoistiske konsekvenser. Dermed sier også konsekvensetikken at dette er feil løsning fordi det går utover naboene/vennene dine og ditt forhold til dem.

Valgmulighet 3

Den siste muligheten er rett og slett at man dropper å bli informant. Man velger å ikke høre på det Stasi sier og man tar konsekvensene av det, som i dette tilfellet er at datteren din ikke får gå på universitetet. De som følger regeletikk mener at dette er det beste alternativet. Det er gal å tyste og dermed skal man ikke det. Konsekvensetikere mener også at dette er et godt resultat, men dette valget får dårlige konsekvenser for deg og familien din. Dermed er det øverste valget bedre hvis man følger konsekvensetikk, fordi det gir gode konsekvenser for deg, familien din og vennene dine.

Jeg tror jeg ville valgt det øverste alternativet fordi jeg tror at det er fort gjort å tenke litt egoistisk og samtidig går det ikke ut over naboene/vennene dine. Ikke det at jeg er en modig person, men jeg ville ikke ødelagt for vennene mine. På den andre siden er det vanskelig å sette seg inn i situasjonen. Hva hvis Stasi hadde lagt enda mer press på deg, da kunne svaret blitt annerledes. Samtidig kan man ikke være sikker på at opplysningene dine ikke får noen alvorlige konsekvenser.

Mine kilder har vært Store Norske Leksikon og Horisonter 10, kapittel 1. Du kan lese mer om Horisonter her.

Jens P(96)